Den Tsjekkiske våren?

Ordene «Den Tsjekkiske våren» maner fram bilder av varme aprildager når den entusiastiske vårstemningen sprer seg blant folk etter hvert som planter skyter grønne skudd, mens pubeierne som ikke vil ligge etter utviklingen i planteriket, henter stoler og bord fra lageret for å friste forbipasserende med ølhager. Utelivet våkner fra vinterdvalen.

Men det er ikke den slags vår det skal handle om. Istedenfor lange dager og varme kvelder skal det dreie seg om harme, oppgitthet og spenning. Den opprørske ånden som har herjet i flere land den siste tiden, har nå tilsynelatende nådd Tsjekkia.

Folkenes vår fra Øst til Vest

Ordet «vår» har nemlig en annen betydning som også knytter seg til oppvåkning fra dvale. Den andre betydningen stammer fra en bølge av folkerevolusjoner som rullet over Europa på 1800-tallet og som iblant betegnes som «folkenes vår». Denne betydningen er nylig blitt tatt i bruk i forbindelse med de politiske urolighetene blant annet i en rekke arabiske land som har preget nyhetsbildet de siste den siste tiden.

Fra Iran til Kina, fra Tunis til Syria, i Hellas så vel som i Polen har misnøyen mot myndighetene kommet til uttrykk i forskjellige – ofte voldelige – former, med varierende kraft og med vidt forskjellige resultater. Felles for alle disse er at store folkemengder tok til gatene i et forsøk på å endre de politiske spillereglene da de følte at myndighetene ikke hørte på dem. Nå ser det ut til at denne trykkoker-logikken gjør seg gjeldende også i den Tsjekkiske Republikk om enn i langt mindre spektakulær grad enn i de arabiske landene.

Maktesløst sinne får et utløp

I den forrige posten skrev jeg om noen av de vederstyggelighetene som foregår på den Tsjekkiske politiske scenen. Som følge av krangler innad i koalisjonsregjeringen og korrupsjonsskandaler ligger regjeringens popularitet på et lavmål. President Václav Klaus er heller ingen figur som forener Tsjekkere. Kjent for sine skarpe uttalelser og sin selvhøytidelighet samt beskyldt for tvilsomme forbindelser er han blitt en gjenstand for både vitser og kritikk.

Selv om Tsjekkia ikke akkurat er det hardest kriserammede landet i Europa,  er det mange tsjekkere som kjenner følgene av den økonomiske tilbakegangen i form av stadige kutt og stigende priser. Riktignok er det en lang vei fra den slags misnøye som et skittent politisk spill og resesjon vekker hos folk flest til en organisert form for protest, men det later til at mange nok tsjekkere er blitt såpass sinte at de trenger å få et annet utløp for sinnet sitt enn den vanlige sutringen foran TV-skjermen. Isteden har de sinte Tsjekkere nylig syntes på TV-skjermer i store mengder ved er par anledninger.

Regjeringen skal gå av!

Ikke bare regjeringen. Presidenten skal følge i statsrådenes fotspor, lyder et av kravene til en protestbevegelse som gjorde en plutselig entre i det politiske liv i Tsjekkia. Det virker som om noe hadde gjæret et eller annet sted for å så å komme til overflaten. Først dukket det opp plakater og flygebladet som manet borgere til å møte opp på hovedplassene i landets største byer. Jeg la merke til dem på vei til jobb eller til butikken, men den gangen visste jeg ikke om det bare dreide seg om et stunt eller om noe mer storstilt var i kjømda. Invitasjonen til å delta i demonstrasjonene ble møtt med nokså stor interesse, og flere tusen møtte fram for å gi uttrykk for sin uenighet med landets ledelse.Vi skammer oss over regjeringen og presidenten, og vil at de skal gå av.

Brokete figurer, slagsmål og splittelse

Navnet på bevegelsen som har kanalisert folkets misnøye, er Holešovská Výzva (der det andre leddet betyr «appell», mens Holešov er byen der ideen sies å ha blitt unnfanget). Holešovská Výzva maner som sagt til nasjonalt samhold mot en felles fiende (den politiske eliten), men allerede i sin spede begynnelse er bevegelsen preget av interne stridigheter. Under demonstrasjonen i Praha, kom det til håndgemeng foran kringkastingsselskapets hovedkvarter. Episoden ble møtt med fordømmelse fra HV-ledelsens side og førte til at en liten gruppe under navnet Reelt Demokrati forlot bevegelsen. Denne gruppen er ledet av en kontroversiell taxisjåfør fra Praha, en mann som kjemper mot staten for retten til å ta CZK 99 per kilometer istedenfor CZK 28 som er den maksimale fastsatte taksten for drosjer i Praha. Men den krigerske drosjesjåføren er ikke den eneste fargerike figuren involvert i begivenhetene. Blant bevegelsens stiftere er også en gammel antikommunistisk dissident eller en tidligere kommunist og kvartermester i militæret. Disse er medlemmer i hovedstyret som forfattet en håndfull dokumenter deriblant et formelt krav om statsministerens avgang.

De ytterlige kravene er vel så ambisiøse. Protestbevegelsen forlanger at regjeringen skal intet mindre enn:

  • stoppe iverksettelsen av omfattende reformer
  • stoppe tilbakeføringen av kirkelige eiendommer
  • si nei til ACTA-avtalen

Dessuten skal man utnevne en midlertidig ekspertregjering og styrke folkeavstemning som en politisk institusjon. Folkene bak HV tenker stort og snakker i store bokstaver.

Som en kuriositet kan det nevnes at den islandske aktivisten og omreisende talsmann for menneskerettigheter Hörður Torfason kom til Praha og holdt tale til stor applaus fra de frammøtte.

En østerriksk maler lurer i bakgrunnen

Reaksjonene lot ikke vente lenge på seg. For det hadde vært neste for pinlig å ignorere den slags uttrykk for mistillit som ruller over gatene i flere større byer. Det faller mer naturlig å bagatellisere hele greia eller vekke mistro til arrangørene. Det sistnevnte var det finansministeren som tydde til da han beskrev protestene som et angrep på demokratiske prinsipper som ifølge ham vekker assosiasjoner med tankene en viss mislykket østerriksk maler gikk med på begynnelsen av 1900-tallet. Statsministeren Petr Nečas, var mer avmålt og oppsummerte det hele med at «folk har lov til å demonstrere såframt de gjør det innenfor lovens grenser». Venstreopposisjonen hadde, som ventelig var, mye mer forståelse for demonstrantenes harme, og satte den utbredte frustrasjonen i direkte sammenheng med regjeringens politikk.
Den biten av historien var altså helt og holdent i tråd med spillereglene i politikken. Mindre klart er derimot protestbevegelsens framtid.

Quo vadis?

Ettersom den sittende regjeringen naturligvis ignorerte HV sine krav til å oppløse seg selv, besluttet man seg for å trappe opp protestene, og rettet en henstilling til alle sympatisørene sine om å delta i en landsdekkende aksjon den 15. april 2012. Denne dagen vil nok være skjebneavgjørende med tanke på bevegelsens utsikter til å delta i samfunnsdebatten i Tsjekkia. En laber interesse fra allmennheten kan begrave deres forhåpninger i så måte. På den andre siden bringer ikke en gang en massiv deltagelse mye klarhet i situasjonen. For selv da har aktivistene ingen forhandlingsposisjon overfor det politiske etablissementet. Det de har i dag koker ned til:

  • et meget naivt program som ble treffende beskrevet som «edel populisme» av en tsjekkisk skribent
  • den lunefulle folkestøtte

Derfor er det rimelig å anta at det finnes to tenkelige scenarier, og voldelige gatekamper og opptøyer er ikke blant dem. Det måtte mye til for at Tsjekkere gikk i grekernes fotspor, for ikke å nevne den kruttønna av en region som Nord-Afrika sammen med Midt-Østen er.
Den første muligheten er at HV får innpass på den politiske arenaen ved å stille til valg til overhuset i nasjonalforsamlingen.
Og det er sannsynlig da allerede nå murres det i gangene om at bevegelsen vurderer å stille til valg i høst. Det andre utviklingsscenariet jeg kan se for meg er at HV forblir en form for utenomparlamentarisk grasrotvirksomhet enten som som følge av valgtapet eller simpelthen fordi støtten avtar før valgkampen setter i gang. Vi får vente og se.

I mellomtiden satser man på å bygge opp et mer profesjonelt image i media for å ikke å sløse bort den mest verdifulle kapitalen man har – det faktum at bevegelse har blitt et talerør for flere tusen tsjekkeres oppgitthet og harme om enn bare for en stund.

Advertisements

One thought on “Den Tsjekkiske våren?

  1. Tilbaketråkk: Presidentvalget 2013 i Tsjekkia – etter den første runde | ØLREPUBLIKKEN

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s