Råtner en fisk alltid fra hodet?

Korrupsjon er et fascinerende emne både som lesestoff i tabloidpressen og som bakgrunn for seriøse analyser. Omfanget av problemet og måten det blir behandlet på stiller en diagnose for demokratiets tilstand. For Tsjekkia er det en dyster diagnose.

Dom uten sidestykke

Noe sånt har før aldri skjedd i Tsjekkia. To parlamentsmedlemmer og dertil medlemmer et av regjeringspartiene ble tiltalt og dømt for korrupsjon. Hele rettssaken ble kringkastet på internett og ledsaget av en drøss med skandaløse avsløringer. De involverte tryllet nemlig fram det ene hemmelige lydopptak etter det andre. Disse lydopptakene ble tatt opp i skjul under samtaler som var ført bak kulissene. Deretter la man dem triumferende fram i retten. Resultatet ble at begge partene nådeløst utleverte hverandre, mens det hjemlige publikumet fikk et usminket innblikk i hvordan statsmennene og statskvinnene farer fram når tredjepersoner ikke er tilstedet. Hele spetakkelet gav en følelse av avsmak ikke minst fordi det er all grunn til å tro at det dreier seg om det lille som kom til syne. Hva med resten?

Den uinnvidde kan nå spørre – nettopp, hvordan har det seg egentlig med korrupsjon i den Tsjekkiske Republikk? Når man er i tvil, hjelper det vanligvis med noen håndfaste tall fra ikke statlige organisasjoner. Ifølge CPI (Corruption Perceptions Index) som er en måling som viser i hvilken grad korrupsjon er oppfattet å eksisterere, fikk Tsjekkia 4.4 poeng i 2011 og plasserte seg sted mellom New Zealand med 9.5 poeng og Somalia et sted på den mørke bunnen av listen med 1 poeng.

Selv om CPI har blitt kritisert for å være det det er (dvs. en måling av folks inntrykk), så virker Tsjekkias plassering riktig.

Transparency International slår alarm

Omtrent på samme tid som dommen falt, ble det lagt fram en interessant rapport. Den ble også utarbeidet av Transparency International, handler nettopp om korrupsjon og omtaler Tsjekkia i lite smigrende ordelag. Kort sagt er konklusjonen den at om man enn blir straffeforfulgt for korrupsjon, så lønner det seg å la seg bestikke allikevel. Lidove Noviny, en av de største tsjekkiske avisene, beskriver de mest forbløffende korrupsjonssaker i perioden 2007 – 2009 som er omtalt i rapporten.

I et av tilfellene ble en høytstående offentlig tjenestemann pågrepet kort etter møte med en forretningsmann. Det hadde vært helt i orden hadde det ikke vært for at forretningsmannen var anbudssøker, og tjenestemannen var med på å behandle søknaden hans. En million tsjekkiske kroner i funnet i en pose som tjenestemannen hadde med seg kort etter møtet var simpelthen et lån, hevdet han. Domstolen fant denne forklaringen både rimelig og troverdig, og mannen ble frikjent.

En annen festlig historie: En mann ble stoppet for stoppet i en fartskontroll, og før han rakk å sa noe, fikk han følgende beskjed ”ut med tre tusen ellers ender saken i tingretten”. Ifølge domstolen gav det rom for fortolkniner, og det var først under behandlingen i andre instans at man innså det selvfølgelige.

Eller hva skal man si til dette: en toller som tjente CZK 140000 på å se gjennom fingrene med en del lastebiler som krysset grensa til Norge. Riktignok ble ham dømt, men hva så? Staten straffet ham med å bøtelegge ham. Boten lå på CZ 25 av de 140 tusen kroner han hadde fått.

Ikke så farlig tross alt

Den som tror at verre kan det neppe bli og at Tsjekkia moralsk sett er i fritt fall, kan slå seg til ro, for den Tsjekkiske innenriksministeren har nylig avdramatiserert hele saken med et elegant trekk. Det handler om et antikorrupsjonstiltak i form av en telefontjeneste, et slags nødnummer for korrupsjon som ble opprettet i 2007. Meningen var at alle som mente de var vitne til eller utsatt for korrupsjon, skulle kunne anmelde forholdet på en enkel og grei måte.

Fram til slutten av det forrige året ble det registrert 25000 oppringninger derav 30% hadde relevans. Disse førte til at man tok saken videre 1656 ganger. Det endte opp med 12 anmeldte forhold. Hva driftskostnadene angår, har de hopet seg opp til 12 millioner tsjekkiske kroner siden tjenesten ble satt i gang. Resten av de mange tusen oppringninger var betegnet som ”notoriske sytepaver”.

Nå etter over fire år har man kommet fram til at resultatene er såpass labre/beskjedne at det hadde vært poengtløst å fortsette driften. Ergo er korrupsjonen et fenomen av marginal betydning eller anses den ikke for å være en nevneverdig plage av den jevne tsjekker.

Den dagen det smalt

Like før jeg skrev dette korrespondentbrevet ferdeg, kom det en bombe som så å si stilte alt det jeg nevnte ovenfor i skyggen, og som gjorde det nødvendig å la et avsnitt til.

Nyheten som kom for et par dager siden gjorde at noen lo seg skakke, andre nærmest frådet om munnen av moralsk indignasjon, mens atter andre gjorde begge deler. Felles for alle er at de fikk varige assosiasjoner med begrepet ”vinkartong”.

Spydige kommentarer dukket opp med en gang - her en IKEA-kartong Råthla

Spydige kommentarer dukket opp med en gang – her en IKEA-kartong Råthla

Vinkartongen som er på alles lepper innholdt slett ikke vin men penger, mye penger, utenkelig mye penger for den jevne ansatte i produktiv alder. Den var båret i hendene på en viss David Rath. David Rath er ikke hvem som helst – regional guvernør (eller ”Landeshauptmann” som det heter på tysk), parlamentsmedlemmer og tidligere helseminister. I tillegg er han kjent for sine skarpe uttalelser mot den ukulturen som sprer seg i politikken. Det var den selvsamme David Rath som ble ble tatt på fersken rett etter å ha mottatt bestikkelse på 7 millioner tsjekkiske kroner. Dette misunnelsesverdige beløpet var plassert i kartongen som ham nonsjalant bar hjem. Pågripelsen utløste en liten kjedereaksjon av arrestasjoner. Alt sammen er det nå 8 personer som er tiltalt for slike forhold som korrupsjon, lovbrudd i forbindelse med offentlige anbud samt for å skade EU sine interesser. Ikke noe småtteri, kan du si trygt skjønt 7 millioner tross alt ikke er mye sammenlignet med de 30 millioner som politiet skal ha funnet hjemme hos en annen  tiltalt. Den vedkommende hevder at det dreier seg om et skittent politisk spill, etterforskningen pågår, mens det hjemlige publikumet har fått enda en grunn til hate den politiske klassen.

De har et par ordtak her i Tsjekkia som handler om maktmennesker og politikk. Det ene, kjent også i Norge, heter «fisken råtner fra hodet«, mens det andre går «politikere bare avspeiler sine velgere«. Stemmer det, så er så lyder det som en temmelig dyster diagnose for tsjekkere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s