Verdens mest ateistiske land? Del I

«Tsjekkia er verdens mest ateistiske land», sa en ung dame til meg med stolthet i stemmen nokså kort etter at jeg kom til Tsjekkia. Da jeg var nykommer, kunne jeg lite annet enn enten å godkjenne eller avvise påstanden a priori. Nå fire år senere er jeg klar til å vurdere riktigheten av den.

Fire års jubileum av min ankomst til Tsjekkia nærmer seg med stormskritt og det falt meg inn at tiden var moden for at jeg foretok et forsøk på å granske dette emnet. Forsøket blir todelt. Den første delen blir nesten fullstendig spøkefull mens den andre langt mer seriøst.

Del I

Hvis vi utførte disseksjon av den tsjekkiske sjelen, tok delene fra hverandre, kjørte dem gjennom den mest moderne sjelegranskningsapparaturen og laget et gudsbilde på grunnlag av granskningen vår, så er det tenkelig at denne guden hadde sett ut som et kjøleskap. En spise- og ølstue hadde vært denne guddommens bedehus, mens bønn hadde tatt form av intense spiselyder som antyder sanselig vellyst. Vekk med oblatdietten, hent vår herres saftige og myke kjød!

Høres overdrevent ut? Vel, det var ikke med det samme at jeg oppdaget denne landsdekkende matkultusen. Bevismaterialet bestående av mange måneders iakttakelser samlet seg smått om senn. Åpenbaringen av sannheten kom skritt for skritt. Jeg ble satt på sporet av det ved å høre på tsjekkeres samtaler. Kommer man borti to tsjekkere som står og prater, kan man godt anta at passiaren dreier seg om mat. Matprat spiller tilsynelatende den samme rollen som den intetsigende og trygge bablingen om været som bedrives av de som ikke kjenner hverandre og er usikre på hvilke emner de kan og ikke kan berøre men som vil unngå pinlig taushet, tenkte jeg til å begynne med. Deretter merket jeg at det tsjekkiske matpratet er langt mer enn bare det. Det spiller ingen rolle om samtalepartnere knapt kjenner hverandre eller tvert imot er i slekt med hverandre. Det har heller ingenting å si om verdenssituasjonen ikke byr på noen interessante samtaleemner eller oppsiktsvekkende begivenheter ryster verden i dens grunnvoller. Mat opptar tsjekkere i samme grad uansett omstendigheter.

Matguden i hele sin fylde

Matguden i hele sin fylde

På dette tidspunktet visste jeg fortsatt ikke om det handlet om lidenskap, kollektiv besettelse eller noe mer. Det var da at jeg begynte å leke med tanken om at hos tsjekkere hadde transsubstansiasjon et eller annet sted blitt byttet ut med stoffskifte. At spisebord var blitt deres alter. At fordøyelse var en form for tilbedelse og søken etter mening.

Hvis vi da antar at vi har med en kultus å gjøre, er det avgjort en folkelig en. Den byr ikke på teologiens raffinerte frukter. Den er snarere preget av husmannens beskjedne fordringer der ordene «salg» og «tilbud» inngår i liturgien, mens valfartstrafikken foregår i retning av Lidl-kjedens hellige steder.

Som alle andre religiøse verdensanskuelser opptrer også matgudens dyrkelse på offentlig arena, deriblant på tv-skjermen. Ikke overraskende er tv-programmer som handler om mat, matlaging eller om en kjendiskokk som rydder opp i falleferdige restauranter blant de mest populære her nede.

Hvor langt tilbake i historiens mørke kan vi spore denne religionen? Under hvilke omstendigheter ble den til? Jeg har gjort meg opp en mening om det, og peker på året 1415 som et slags vendepunkt i denne sammenhengen. I 1415 ble Jan Hus, en religiøs reformator og en av de mest betydningsfulle skikkelser i tsjekkisk historie brent på bålet. Dette bidro til utbruddet av langvarige religiøse kriger. Det må sette dype spor i folket når en nasjonalhelt med et megetsigende navn Hus (Ordet «husa» betyr gås) blir tilberedt på grillens forløper.

Grilling i sin spede begynnelse

Grilling i sin spede begynnelse

Denne fortolkningen er dog ikke helt uproblematisk. Den besvarer og reiser omtrent like mange spørsmål. Hvorfor er ikke en glasert gåselår et viktig religiøst symbol her i Tsjekkia? Hvorfor driver man ikke med rituell bålbrenning til minne om Hus? Hvorfor ytrer ikke tsjekkiske prester slike ord som «Dette er mitt ovnsbakte bryst som blir gitt for dere. Spis dette til minne om meg«? Men er det ikke sånn at fravær av disse antyder en dårlig (om i det hele tatt) bearbeidet nasjonal traume, som desto sterkere kommer til uttrykk gjennom det maniske, matpratet, overspising og tvangstanker om grillet svinekne på fredags kveld? Her er det mange ubesvarte spørsmål. En ting er sikker. Hvis, jeg understreker, hvis jeg har rett i min analyse, så er det like sant å si at tsjekkere ikke er religiøse, som å påstå Václav Klaus har en fortid i maoistiske geriljagrupper eller at han er villig til å donere stortåa si for å samle penger og redde EU ut av pengeknipa.

Advertisements

One thought on “Verdens mest ateistiske land? Del I

  1. Religiøse eller ikke, julen gir jo det tsjekkiske folk en kjærkommen anledning til å fortære pepperkake-Hus. Ang. Klaus’ maoistiske fortid: Macierewicz var etter sigende trotskist i sin studiedager, så ingenting skal utelukkes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s