Presidentvalgkampen i Polen er i en hektisk innspurt. Støtten til den sittende president er muligens for første gang under 40%.
På søndag går polakkene til valgurnene. Skal man ta de siste meningsmålingene på alvor, er det mulig at støtten til dagens statsoverhodet, Bronisław Komorowski, for det første har sunket under 40 prosent. Dermed er presidentskifte mer sannsynlig enn det har vært på lenge. Mot seg har Komorowski en tyve år yngre konservativ motkandidat Andrzej Duda som for mange representerer en etterlengtet endring.
Broket gjeng
Hver av de to toppkandidatene har nær tilknytning til et av hovedpartiene som har bestemt landets politiske kurs de siste årene: Duda til det konservative Lov og rettferdighet, mens Komorowski til det liberale sentrumspartiet Borgerplattformen. Resten av kandidatene kan beskrives som en broket gjeng – bortsett den fargeløse kandidaten for det agrariske folkepartiet PSL – som består av politiske eventyrere og delvis døgnfluer som har ett fellestrekk – de langer ut mot establishmentet.
Av disse er det særlig tre skikkelser som gjør seg bemerket. Valgets største overraskelse er en sint rockemusiker som uventet seiler opp på tredjeplass ved hjelp av en eksplosiv blanding av sinne og løfter om endring av valgordning. Han retter seg mot delvis samme velgergruppen som den eksentriske libertarianske kandidaten med finskklingende etternavn Mikke. Janusz Korwin Mikke er en urokråke med lang fartstid i polsk politikk, eller rettere sagt i utkanten av den. Mesteparten av tiden siden han satt som folkevalgt i 1993 har han tilbrakt som en utenomparlamentarisk politiker og utrøttelig kritiker av sosialismen i alle dens former. Som alltid byr han på radikale løsninger og som alltid har han klippefast tro på sine egne analyser.
Selv om ingen av disse herrene – for ikke å nevne andre kandidater – kan håpe å vinne, dreier det seg ikke om kjempe mot politiske vindmøller. Det hersker enighet om at både Mikke og Paweł Kukiz er ute etter stemmer før parlamentsvalget til høsten 2015 og at de allerede har inngått en slags allianse.
To scenarier
Det tegner seg to sannsynlige scenarier. Nedgangen i meningsmålingene til tross, er det fremdeles mulig at Komorowski vinner i første runde. Gjør han ikke det, står han overfor en nervepirrende duell med Duda. Det store spørsmålet er da hvem som får stemmene fra de ytterlige 9 kandidatene forutsatt disse bestemmer seg for å møte opp ved valgurnene. Det kan brygge opp til problemer for Komorowski som for de fleste protestvelgerne er selve symbolet på det bestående. Det å si noe fornuftig om resultatet ev en eventuell andre valgomgang er derfor like håpløst som å spå i kaffegrut.
Det som derimot er ganske sikkert er at Dudas seier vill gi PIS fornyet styrke, og det er blant annet det valgkampen dreier seg om for det konservative partiet som har vært ikke bare i opposisjon til, men nærmest i krig med Borgerplattformen. Fraværet av Borgerplattformens udiskutable leder, Donald Tusk som nå leder Det europeiske råd, sammen med et mulig presidentskifte kunne snu opp ned på maktforholdene og gi partiet et løft.
Tilbaketråkk: Hvem er Andrzej Duda, Polens nye president | Det østeuropeiske perspektivet
Tilbaketråkk: Polens nye president tatt i ed | Det østeuropeiske perspektivet
Tilbaketråkk: Politisk knockout i Polen. Mot ettpartiregjering? | Det østeuropeiske perspektivet