Femti nyanser av innvandrerdebatten i Tsjekkia

Nå som mediebildet preges av konflikter og folkevandringer, er det ikke rart at det nettopp er innvandring som har vært denne sommerens store tema. Stemningen er følelsesladet. Det debatteres og demonstreres. Heller mot enn for.

De er her!

«De er allerede her» – svirret ryktene i en liten moravisk by Uherské Hradište. Med «de» mente man ulovlige flyktninger. Disse viste seg å være en afrikansk folkloristisk gruppe som var invitert til en lokal festival og tok det hele med humor da de ble hanket inn av politiet.

Mistanken var strengt tatt ikke helt ubegrunnet. Mediene i landet hadde i flere dager i strekk meldt om en betydelig økning i antallet ulovlige grensepasseringer. I brorparten av tilfellene dreier det seg riktig nok om folk på gjennomreise til rikere vestlige land, men TV-seerne får med seg at Schengen-området er nærmest en beleiret festning.

Ikke desto mindre kan denne litt komiske episoden beskrives som den tsjekkiske innvandrerdebatten i et nøtteskall. Her har vi et lite, etnisk homogent og på sin måte konservativt samfunn som våkner til en verden i rask endring og reagerer forebyggende og overdrevent følelsesmessig på det man oppfatter som den store faren – de fremmedkulturelle som kommer hit for å bli sosialklienter og som neppe vil respektere landets skikker.

Det humoristiske fordamper imidlertid når en tar et dypdykk i tsjekkiske folkesjela ved å følge med på grumsete Facebook-debatter der talsmenn for solidaritet blir regelrett overøst med skjellsord av den verste sort og forsøkt skremt med skrekkhistorier om kåte svarthudede barbarer som er parate til å gjengvoldta alle individer av det smukke kjønn. At forkjemperne for en liberal innvandrerpolitikk ofte utviser en del naivitet, hører med til historien, men unnskylder ikke hetserne.

Nei til EU og innvandring. Bildet kommer fra Lidovky.cz

Nei til EU og innvandring. Bildet kommer fra Lidovky.cz

Galger i Praha

Aktivismen er langt fra begrenset til den digitale arenaen. Det har allerede vært organisert flere demonstrasjoner blant annet i Praha der man kunne gi uttrykk for det man måtte mene om ta imot fremmede som prøver å komme seg til Europa. Også her er innvandringsmotstanderne mer høylydte og flere. Mer synlige er de også. De fleste har fått med seg bilder to menn som demonstrerte med bærbare galger i hånden. Galgene – som forresten provoserte kraftig innenriksministeren – var ment som en symbolsk straff til de landssvikerne blant politikerne som måtte komme på å åpne dørene for innvandrere. Denne landssvikerretorikken går forresten igjen i innvandringsskeptiske miljøer i andre land, og Norge et intet unntak.

Galger i Praha. Bildet kommer fra lidovky.cz

Galger i Praha. Bildet kommer fra Lidovky.cz

Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia

IVCRN eller «Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia» lyder hovedbudskapet til og navnet på landets mest kjente og best organiserte grasrotinitiativ som setter seg imot både innvandring og islam. Begge spørsmålene har for øvrig for lengst flytt sammen og er ispedd en solid dose sosial usikkerhet og politikerforakt. Dette er et farlig sprengstoff som i tillegg gjør det vanskelig å stille legitime spørsmål uten å havne i bås med rabiate stemmer. Folkebevegelsen kjent for sin logo – dvs. en moské med strek over – argumenterer mot å motta muslimske flyktninger og innvandrere med henvisning til integreringsproblemene i vesten og slår et slag for å strekke ut en hjelpende hånd til de kristne fra Midt-Østen. Med hensyn til retorikk, påstander og omfang vekker IVCRN klare assosiasjoner med den tyske Pegida-bevegelsen som har vært flere protestmarsjer i Dresden.

Logoen til Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia

Logoen til Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia

Utenom Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia møter det opp flere grupper og individer på demonstrasjonene i hovedstaden. Blant dem er både menige borgere, ildsjeler og skikkelser som forsøker å vinne politisk kapital på tsjekkernes bekymringer. Protestdemonstrasjonene går stort seg rolig for seg. Politiet sørger for å skille demonstrantene og motdemonstrantene så det hele ender ikke noe alvorligere enn mye øredøvende skriking og utskjelling. Langt mindre uskyldig var den store demonstrasjonen i Bratislava for et par uker siden der en hær av aggressive skallete bøller herjet i byen og gikk løs på forbipasserende, blant annet en mørkhudet barnefamilie fra Midt-Østen. I Tsjekkia nøyer man seg med verbal aggresjon.

Sosialdemokratene mot kvotene

Bohuslav Sobotkas regjering har helt siden begynnelsen på flyktningkrisen vært klar i sitt syn på flyktningkvoter. Tsjekkerne ser på det som en innskrenkning av suvereniteten til fordel for EU og ikke uten grunn. Sobotka understreker den slags ikke hjelper ikke saken i og med man ikke sender en del flyktninger dit de opprinnelig ønsket å dra eller har slektninger. Istedenfor de påtvungne kvotene foretrekker man å kunne velge hvem som får komme til landet. Til slutt har regjeringen vedtatt å motta 1500 personer inntil 2017 og lover å øke kapasiteten i asylmottakene.

Drivkreftene bak motstanden

Det hadde vært altfor enkelt å avfeie tsjekkernes motstand mot innvandringen som et kollektiv anfall av rasistisk hysteri selv om det unektelig finnes skumle fremmedfiendtlige understrømmer her til lands. Skulle man bryte ned denne motreaksjonen i flere komponenter, kan man peke på disse:

  • Sosialt usikkerhet – det tsjekkiske samfunnet har ennå ikke innhentet sine vestlige naboene på de 25 årene siden kommunismens fall. De som selv sliter med økonomi reagerer med harme flere er redd for å måtte dele ressurser med nykommere.
  • Frykt for religiøst motivert terror – innvandringsdebatten skjer på et uheldig tidspunkt. Gjentatte terrorangrep danner et mørk bakgrunn som gjør det vanskelig om ikke umulig å ha et rasjonelt ordskifte særlig når ytterliggående grupperinger og individer nører opp under angsten hos befolkningen.
  • Mistro mot establishmentet – store samfunnsgrupper har fått med seg at innvandringspolitikken i vesten ikke nødvendigvis har vært kronet med hell. Man er også klar over hvilken rolle politisk korrekthet har hatt i samfunnsdebatten i vesten. Man oppfatter begge to som produkter av en politisk ideologi man ikke ønsker her i landet. Motreaksjonen er desto sterkere fordi den er forebyggende. De gjør ikke noe at den muslimske minoriteten i Tsjekkia er nærmest mikroskopisk. Meningen vi her nede ikke ønsker å følge i franskmennenes eller britenes fotspor.
  • Motstand mot EU – dette henger på en naturlig måte sammenheng med en økende skepsis overfor EU som oppfattes som en tungrodd, ufølsom, byråkratisk og udemokratisk pådriver for samfunnsutviklingen man ikke ønsker seg. Landets forrige president har forresten bidratt til at EU oppfattes som et overnasjonalt sosialistisk maskineri som forsøker å fravriste sine medlemsland det de har igjen av suvereniteten.

Hver for seg er disse momentene har en rasjonell kjerne og bør tas på alvor. Til sammen utgjør de en lettantennelig blanding med potensial for radikalisering og ideologisering og samtidig et nyttig våpen i den politiske kampen og alle aktørene i det politiske liv vet å bruke det for å fremme sine mål. Sosialdemokratene i regjeringen stiller seg skeptisk overfor altfor massiv innvandring i frykt for å miste støtten. Presidenten Zeman forsterker sin folkelige og islamfiendtlige profil i påvente av neste presidentvalg, mens ytterliggående krefter har fått en etterlengtet sjanse til å markere sin tilstedeværelse.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s