Støvet har allerede lagt seg etter en kortvarig verbal skyteepisode mellom den russiske ambassaden i Warszawa og myndighetene i Polen som ble utløst av en rekke provoserende påstander ambassadøren kom med. Spørsmålet som henger i lufta, er hva som var meningen med diplomatens noe tullete opptreden
Episoden ble kronet med at Andrejev ble kalt inn på teppet i polsk UD. Grunnen var hans oppsiktsvekkende påstander under et TV-intervju med den polske kanalen TVN24. Han gav Polen skylda ikke for de dårlige forholdene landene imellom, og antydet at polakkene var medansvarlige for utbruddet av andre verdenskrig. Han beskrev også den russiske invasjonen 17. september 1939 som en slags dyd av nødvendighet. Den diplomatiske spenningen er beskrevet utførlig av Morten Jentoft på NRK Verden. Det som er mer interessant enn selve stuntet er den underliggende motivasjonen.
Konfliktfylt historie
Historien om det 20 århundret har vært gjenstand for konflikt mellom de to landene flere ganger i etter hvert som Kreml har begynt å bygge opp en ny nasjonal identitet gjennom historisk politikk i nysovjetisk stil. Det var derfor ikke særlig mange som trodde at det dreide seg om et tilfeldig intervju som utartet og rett og slett sklei i uønsket retning. Alt tyder på en ukomplisert men planlagt provokasjon. Hva kan man vinne på den slags?
Meningen kan ha vært å stille Polen i et ugunstig lys ved å provosere landets myndigheter til en overdrevent følelsesmessig reaksjon. Det handler i så fall om en liten puslebrikke i et langt større spill og bør sees i sammenheng med de russiske russiske bombetoktene i Syria de siste par dagene.
Poenget med å gi seg i kast med å bombe mål i Syria er nemlig sannsynligvis et forsøk på å framstå som en pragmatisk og handlekraftig aktør På Syria-fronten. Dette kan bidra til å komme seg ut av det diplomatiske dødvannet der Putin havnet etter annekteringen av Krim-halvøya.
Ukraina i veien for en ny nullstilling
Det som er i veien er selvsagt den ulmende Ukraina-konflikten. Den har mistet mye av sin intensitet og – rent faktisk – betydning, mens viljen til å komme overens med Russland er større og større etter hvert som tiden går og man i vesten blir trøtt av den fastlåste politiske situasjonen. Likevel ligger Ukraina der som en verkende byll som er vanskelig å ignorere. Hvilken rolle spiller Polen i denne sammenheng?
Polen – som riktig nok ikke er noen europeisk stormakt, men en heller østeuropeisk regional leder – har vært blant de mest kritiske stemmene mot Russlands framferd i Ukraina. Ved å nøre opp under den langvarige uenigheten og deretter vise til den påståtte polske russofobien kan man håpe å pasifisere og isolere landet. Hvis Russland klarer på kneble Polen eller de baltiske landene, kan dette hjelpe med å berede grunnen for en enda en nullstilling av forholdene. Det som står på menyen som dessert er antagelig en gradvis og delvis heving av sanksjonene.
Om Russland lykkes med å få sterkere forhandlingskort, er imidlertid usikkert og avhenger av hvordan landet går fram i Syria. En ting er sikkert – sanksjonene svir i Moskva til tross for bombastiske påstander om Russlands økonomiske uavhengighet samt Kremls tilnærmingspolitikk mot Beijing.