Demonstrasjon i Praha. Tsjekkia er den delte Vesten i et nøtteskall

28 oktober fylte tusener av tsjekkere det berømte torget i Prahas gamleby. Det var ikke en vanlig feiring av den tsjekkiske nasjonaldagen. I like stor grad var det en demonstrasjon mot president Zeman og verdiene han representerer.

Jiří Brady er en tilårskommen herre med et langt og rikt liv bak seg. Han overlevde oppholdet i de tyske dødsleirene i Theresienstadt og Auschwitz (det gjorde ikke søsteren hans hvis skjebne inspirerte Karen Levine til å skrive «Hanas koffert») og forlot Tsjekkoslovakia i 1949 for så å bosette seg i Canada hvor han hjalp andre immigranter og opprettet et suksessrikt rørleggerselskap. Han har også skrevet og holdt foredrag om holocausts grusomheter. Brady er også en fjern slektning av Tsjekkias nåværende kulturminister. Da hans telefon ringte i midten av oktober, ante Brady ikke at navnet hans skulle bli på alles lepper.

Presidentpalassets hevn

Det var kulturministeren Daniel Herman som lot bomben springe. Han var en av de få høytstående politikerne som valgte å møte Dalai Lama under hans ellevte besøk i Tsjekkia. Den slags blir uglesett av presidentpalasset og deler av regjeringskoalisjonen som anstrenger seg for at landet skal bli Kinas strategiske partner i Europa. Daniel Herman gjorde ikke desto mindre et opprør mot regjeringens linje. Ikke bare traff han Dalai Lama, men gikk hardt ut mot president Zeman ved å lekke til mediene at Brady hadde blitt oppringt av presidentpalasset i forbindelse med utdeling av en av de høyeste tsjekkiske utmerkelsene. Det bekreftet også Brady.

Jiří Brady bildet kommer fra novinky.cz

Jiří Brady – bildet kommer fra novinky.cz

Kort etter ministerens møte med den tibetanske åndelige lederen skal Bradys navn imidlertid ha vært strøket fra listen over de nominerte. Episoden vakte harme, men presidentpalasset gjøt olje på ilden ved å avvise påstandene med den største nonchalanse og late som ingenting.

Delt Tsjekkia eller Vesten i miniatyr

I en annen sammenheng ville denne historien endt opp som en usmakelig affære, men det kan se ut som om Miloš Zeman har krysset en slags grense for mange. Det er ikke for første gang at Tsjekkias statsoverhode skaffer seg publisitet på en tvilsom måte. Tidligere i høst foretrakk Zeman – som ellers gir seg ut for å være israelvenn – å delta på en konferanse i regi av Putins venn Vladimir Jakunin framfor å komme til Shimon Peres’ begravelse. I fjor var han også gjest på Yakunins storslåtte arrangement og benyttet anledningen til å holde en tale på russisk der han kom med krass kritikk av de vestlige sanksjonene. I en tidlig fase av Ukraina-krisen gav Zeman uttrykk for at han trodde påstandene fra den russiske utenriksministeren om at det ikke fantes russiske tropper i Ukraina. Kort fortalt kan man skrive side opp og side ned om episodene der den tsjekkiske presidenten vakte forargelse hos deler av befolkningen.

Demonstrasjonen i bildet kommer fra Lidove Noviny

Demonstrasjonen i Praha – bildet kommer fra Lidove Noviny

Det finnes også de som har sans for presidentens folkelige væremåte. De som har funnet sin talsmann i Miloš Zeman. Meningsmålingene spriker, men det dreier seg om ca 50% av tsjekkerne (56% har tillit til Zeman ifølge en stor meningmåling fra desember 2016). Mange av dem oser av forakt for det de kaller eliten – et nøkkelbegrep i diagnoser av dagens debattklima – og føler at de endelig har en politiker det er mulig å forholde seg til. «En som taler rett ut fra levra. En som sier som det er» pleier de å si. Det høres vel kjent ut for den som fulgte presidentvalget over dammen, og det er ingen tilfeldighet. Det store kontinuum av velgergrupper som strekker seg hele veien fra USA til Øst-Europa danner en slags felles dog svært uensartet politisk front. Det er riktig nok mye som deler dem, men viktigst av alt er fellesnevnerne.

Demonstrasjonen i Praha. Bildet kommer fra Lidove Noviny

Demonstrasjonen i Praha – Bildet kommer fra Lidove Noviny

Den nye motkulturen

En av dem er mistenksomhet – ikke alltid ubegrunnet får man legge til – mot elitene og establishmentet. Ofte er det de store internasjonale organisasjonene – NATO og EU – som er symboler på establishmentet og dermed også gjenstand for en intens folkelig uvilje. Det er derfor en god del EU-kritiske stemmer i deres rekker. NATO scorer ikke alltid like høyt på hatskalaen. Alliansen er for eksempel ikke like mislikt blant de sinte i Polen – tvert om – som blant de sinte høyre- og venstrevridde nasjonalistene i Tsjekkia.

Denne mistenksomheten retter seg naturligvis også mot de etablerte mediene som skal stå i ledtog med elitene, noe som har gjenopplivet det gamle tyske begrepet «lügenpresse», altså løgnpressen.

Derfra er det kort vei til konspiratorisk tenkning som gjør at en i og for seg sunn skepsis overfor myndighetene utarter seg til motstandsdyktighet mot fakta og sult etter forklaringer som på den ene side nører opp under mistenksomheten man har fra før og på den annen side gjør verden enklere å forstå.

Har man all verdens maktelite mot seg og har hatt det lenge, ender man opp med en dyp følelse av utenforskap som forsterkes av globalisering av økonomi og kultur.

Andre kjennetegn som på logisk sett følger av denne oppramsingen, er ofte verdikonservatisme og vektlegging av nasjonalstatens rolle. Disse folkene vil etter all sannsynlighet stemme for Frexit, Czexit eller Nexit avhengig av hva det neste forsøket på å melde seg ut av EU vil hete. De vil i det hele tatt stemme mot det de intuitivt vet elitene står for. Alle folkeavstemninger deriblant valg sees i stadig større grad på som en mulighet til å gi utløp for ens frustrasjon og virker en sint tramping med beina.

Czexit bildet kommer fra Czexit.cz

På linje med nyttige idioter blant 1900-tallets venstrevridde intellektuelle følger en del av de sinte prinsippet «min fiendens fiende er min venn» og omfatter Russland og eventuelt andre udemokratiske krefter eller i det minste forkaster de gamle liberale idealer. Det dreier seg imidlertid ikke om Russland som sådan, i hvert fall i de fleste tilfeller. Snarere er det ganske enkelt en funksjon av den mistroen man har til Vesten. Gresset er nemlig grønnere på den andre siden og derfor sidestiller man den tradisjonsbundne stormakten med Vesten som på sin side oppfattes som dekadent og vaklende.

Jeg er utdannet

Når rett skal være rett, må det sies at de frustrerte velgerne uforvarende har vært dyrket fram av ingen annen enn selve eliten. Den tradisjonelle venstre-høyre delingen gikk ikke i oppløsning over natten. Hadde det ikke vært for en langvarig fremmedgjøring av velgerne i regi av de etablerte partiene, ville ikke tyngdepunktet til velgermassen flyttet seg mot de nye kreftene. De profilerer seg nemlig som mer lydhøre overfor mannen i gata og det er noe som virker.

Selv midt i det store skiftet presterer imidlertid enkelte å sette seg på sin høye hest og tordne mot alle de dumme og umodne velgerne som ikke vet sitt eget bedre. Det fortoner seg tragikomisk når dette stykket framføres av en som er inkapabel til å innrømme det selvfølgelige – dvs. at den politiske eliten har vært en viktig premissleverandør for demokratiets krise.

Undertegnede husker hvordan han havnet i et litt ubehagelig ordskifte med en tidligere statsminister av Slovakia, Iveta Radičová. Påstanden om at man egentlig bør være glad for de moderate populistiske partienes framgang – altså alt fra Fremskrittspartiet til UKIP – ettersom de setter en stopper for langt mer radikale aktører – som for eksempel Sverigedemokraterna-, ble ikke møtt med forståelse. Den ble ikke en gang forstått. Hun innledet sin replikk med en karikatur av det akademiske. «Du vet, jeg er har en utdannelse» erklærte hun og begikk dermed en tankefeil kjent som argumentum ad verecundiam. Og verre ble det da hun fortsatte. Sosiologiprofessoren Radičová trakk fram det gamle nazi-spøkelset som sitt eneste argument. Det var hele dybden i hennes diagnose. Da hun sluttet å tale, var hun tydelig tilfreds. Det hadde hun ingen grunn til. Man kan bare håpe at andre representanter av den politiske eliten i Europa er i stand til å granske seg selv mer kritisk. Hvis ikke det, går vi en dyster framtid i møte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s