En kort guide til den politiske skandalen i Tsjekkia

Mens det politiske dramaet i Tsjekkia utfolder seg, laget jeg en grei oppsummering for deg som er ør i hodet av denne historien med mange lag, en hel drøss med deltakere og enda flere brå vendinger.

Den tsjekkiske politikken er fra før ingen kjedelig affære, men de siste ukene gir meg en følelse av å være tilskuer av en spenningsserie der korrupsjon på maktens tinde, spionasje, utroskap, skitne politiske spill bak kulissene og avlytting er hverdagskost.

Les videre

Advertisements

Presidentvalget i Tsjekkia – skittkasting på tampen av valgkampen

For noen dager siden brakte det endelig løs. Det som lenge hadde artet seg som en temmelig søvnig valgkamp tok en brå vending. Vendingen kom under en stor valgduell mellom Zeman og Schwarzenberg.

Egentlig var det bare et tidsspørsmål. Spenningen hadde hele tiden ligget like under overflaten ettersom Zeman med rette går for å være en konfrontasjonssøkende skikkelse, hvilket han til stadighet bekrefter ved å knuse tv-intervjuerne samt ved ikke å legge skjul på at å være uenig med ham er ensbetydende med med å være idiot. Hva Schwarzenberg angår, stiller både hans aristokratiske – og delvis germanske – herkomst og hans lange utlendighet ham lagelig til for hogg fra dem som måtte finne på å bruke antielitistisk og nasjonalistisk retorikk.

Les videre

Presidentvalget 2013 i Tsjekkia – etter den første runde

Valgets første runde er over. Deltakelsen lå på 61.31%, noe som ikke er så lavt tatt i betraktning den generelle skuffelsen over den politiske klassen her til lands. På den andre siden er det jo det første historiske direkte presidentvalg, og man skulle kunne forvente en større interesse fra borgernes side.

Den største overraskelsen så langt er at Jan Fischer som inntil nylig har vært sett på som en valgfavoritt bare fikk 16,35 prosent støtte. Dermed er det Zeman og Schwarzenberg som går videre til andre runde. (Les videre og se valgtallene)

Les videre

Presidentvalget 2013: Tsjekkia ved et veikryss

Presidentens nyttårstale 1. januar var nokså spesiell. Ikke på grunn av sitt innhold – Klaus red nemlig sine kjepphester, og hverken hans formaninger til folket om å søke tilbake til de tradisjonelle verdier eller hans kritikk av EU falt utenfor det vi kan kalle Klaus-stilen. Heller ikke fordi det var hans siste nyttårstale som president. Det som gjør den spesiell, er en helt annen omstendighet: Talen markerte nemlig slutten av en viss æra ettersom det var den siste talen holdt av en tsjekkisk president valgt av parlamentet.

Hele artikkelen ligger på nettstedet Minerva.no – les videre.