Kaczyński – demokrati som evig krig

I skyggen av ulike storpolitiske begivenheter verden rundt var det lett å overse den parlamentariske krisen som oppsto i Polen tidligere i vinter. PiS har jo for lengst fått en merkelapp som Europa-politikkens notoriske bråkmaker så annet var ikke å vente. Få legger merke til at partiets populisme var forut for sin tid.

Det hele begynte med en liten gnist. Den 16. desember behandlet Sejmen – det nedre kammeret i den polske nasjonalforsamlingen – budsjettet for 2017. Stemningen var noe opphetet etter at det hadde blitt kjent at regjeringspartiet PiS hadde planer om å innføre strengere regler for pressens adgang til den lovgivende forsamlingen (…)

Klikk her for å gå til tidsskriftet Minerva og lese mer om den parlamentariske krisen i Polen samt hvorfor PiS var blant de første vellykkede nasjonalpopulistene som fikk innflytelse i Europa etter murens fall.

Russisk hacker pågrepet i Praha

Han kjørte rundt i en luksusbil og oppholdt seg i Tsjekkia med sin kjæreste. Da politiet ankom for å pågripe den intetanende Jevgenij Nikulin, var han såpass overrasket at han besvimte rett etter pågripelsen.

Mannen som ble arrestert på et hotell i sentrum av Praha tidligere denne måneden skal ha stått bak et stort datainnbrudd mot det sosiale nettverket Linkedin i 2012 informerte TV-kanalen ABC. Som følge av angrepet ble  det stjålet – etter ulike anslag – fra et par millioner til over 100 millioner passord som deretter kunne kjøpes på dypnettet.

Les videre

Lynkurs i polsk stammekrig

Det polske regjeringspartiet Lov og Rettferdighet tar kontroll over den ene statlige institusjonen etter den andre. Inntrykket er at det demokratiske styresettet i landet er truet. Virkeligheten er imidlertid både mindre dramatisk og mindre overraskende.

Urix-reportasjen om Polen fra 16. januar hadde vært sjarmerende naiv om det ikke hadde vært for at NRK-programmet er blant de få der nordmenn kan få høre nytt fra Polen. Desto viktigere er det derfor med balansert og kritisk journalistikk. I en spørrende modus undersøkte reporteren tingenes tilstand, men budskapet var likevel entydig. I innledningen het det «Polen skjerper ytringsfriheten», mens den unge redaktøren i det venstrevridde magasinet som NRK-journalisten intervjuet «vet ikke om noe annet enn et demokratisk Polen. Ikke før nå«. Kommentarene i ulike vestlige medier er preget av frykt og avsky. Og mens en moderat bekymring kanskje er begrunnet, er den voldsomme overreaksjonen langt fra det. Minst legitimt av alt er imidlertid overraskelsen. Alt vi er vitner til hadde ligget i kortene lenge.

Les hele artikkelen på nettstedet Minerva.

Vil utvise den norske ambassadøren

Tsjekkia bør utvise den norske ambassadøren og midlertidig bryte diplomatiske forbindelser med Norge, tordner europaparlamentsrepresentant Tomáš Zdechovský, mens president Zeman ser ikke bort fra at kan det være en idé å sende Siri Ellen Sletner hjem. Stridens eple er Barnevernet.

Det er ikke for første gang at Barnevernets framgangsmåte vekker sterke reaksjoner her til lands. Den såkalte er blitt Michaláková-saken en slags cause célèbre. Den debatteres i så å si alle avisene og er fulgt av TV-seere over hele landet som et reality show. Saken har også blir tatt opp av høytstående politikere og rukket å bli en stor diplomatisk kontrovers mellom Norge og Tsjekkia.

Les videre

Polens nye president tatt i ed

Andrzej Duda – Polens nye statsoverhode – avla presidented på torsdag. Hans inntreden i storpolitikken kan markere en ny og interessant periode i polsk politisk liv.

Det er over to måneder siden Duda vant presidentvalget. Han fikk flertall med 51,55 prosent av stemmene i andre valgomgang og triumferte over sin hovedkonkurrent Bronisław Komorowski som mange anså for å være en klar vinner, men som til sin og sine tilhengeres overraskelse ble slått av en relativt ukjent figur.

Les videre

Femti nyanser av innvandrerdebatten i Tsjekkia

Nå som mediebildet preges av konflikter og folkevandringer, er det ikke rart at det nettopp er innvandring som har vært denne sommerens store tema. Stemningen er følelsesladet. Det debatteres og demonstreres. Heller mot enn for.

De er her!

«De er allerede her» – svirret ryktene i en liten moravisk by Uherské Hradište. Med «de» mente man ulovlige flyktninger. Disse viste seg å være en afrikansk folkloristisk gruppe som var invitert til en lokal festival og tok det hele med humor da de ble hanket inn av politiet.

Mistanken var strengt tatt ikke helt ubegrunnet. Mediene i landet hadde i flere dager i strekk meldt om en betydelig økning i antallet ulovlige grensepasseringer. I brorparten av tilfellene dreier det seg riktig nok om folk på gjennomreise til rikere vestlige land, men TV-seerne får med seg at Schengen-området er nærmest en beleiret festning.

Les videre

Presidentvalget i Polen nærmer seg med stormskritt

Presidentvalgkampen i Polen er i en hektisk innspurt. Støtten til den sittende president er muligens for første gang under 40%.

På søndag går polakkene til valgurnene. Skal man ta de siste meningsmålingene på alvor, er det mulig at støtten til dagens statsoverhodet, Bronisław Komorowski, for det første har sunket under 40 prosent. Dermed er presidentskifte mer sannsynlig enn det har vært på lenge. Mot seg har Komorowski en tyve år yngre konservativ motkandidat Andrzej Duda som for mange representerer en etterlengtet endring.

Broket gjeng

Les videre

Polen minnes flytragedien ved Smolensk. Russland provoserer.

Mens Polen markerer 5-årsdagen for den mest skjebnesvangre flyulykken i landets nyere historie, nekter de russiske myndighetene å utlevere flyvraket, noe som gjør at de iskalde frontene mellom landene om mulig blir enda kaldere.

Nyhetene som kom 10 april 2010 ble møtt med sjokk og vantro. Et polsk regjeringsfly med presidentparet ombord styrtet i Russland. Flykatastrofen krevde 96 menneskeliv.  Ingen av passasjerene eller mannskapet overlevde. Flyulykken hadde et symbolsk skjær over seg. Den polske representasjonen som besto av mange viktige figurer i polsk samfunnsliv, var nemlig på vei til Katyn for å delta i en felles polsk-russisk 70-årsmarkering av Katyń-massakren. Les videre

Kremls informasjonskrig gir gjenklang i Tsjekkia.

Parallelt med de militære operasjonene og den diplomatiske nervekrigen som brøt ut i kjølvannet av annekteringen av Krim, pågår det en annen krig der hovedvåpenet er informasjon, mens territoriet en forsøker å erobre er folkeopinionen. Informasjonskrigen i Europa raser som verst og Tsjekkia er intet unntak.

Den som følger med på politikken i Øst- og Sentral Europa, har sikkert registrert noe merkelig ved noen av de landene som befinner seg nær konfliktsonen. Dømmer man etter uttalelsene fra en rekke høytstående politikere i Tsjekkia, Slovakia eller Ungarn, er man litt i tvil om deres utenrikspolitikk er tuftet på tilhørighet til de vestilige politiske og militære strukturer eller ikke.

Les videre

Manglende østlig perspektiv i NRKs utenriksdekning

25 etter Berlinmurens fall virker det som om tiden stod stille, og landene østenfor Tyskland hang i en slags mellomtilstand mellom fortiden og nåtiden, ute av stand til å rive seg løs fra historiens grep. Dette inntrykket sitter man igjen med etter å ha fulgt med på utenrikssendinger på NKR Radio de sjeldne gangene Norsk Rikskringkasting i det hele tatt retter søkelyset mot områdene mellom Tyskland og Russland.

For en stund siden sendte NRK P2 et meget interessant program i anledning 25-årsdagen for Berlinmurens fall. For en lytter med enten bakgrunn i eller interesse for sentral Europa, handlet diskusjonen imidlertid om noe annet enn det som var meningen i utgangspunktet, og det er vinklingen i programmet og premissene som lå til grunn for det som er særlig interessante.

Les videre