Kaczyński – demokrati som evig krig

I skyggen av ulike storpolitiske begivenheter verden rundt var det lett å overse den parlamentariske krisen som oppsto i Polen tidligere i vinter. PiS har jo for lengst fått en merkelapp som Europa-politikkens notoriske bråkmaker så annet var ikke å vente. Få legger merke til at partiets populisme var forut for sin tid.

Det hele begynte med en liten gnist. Den 16. desember behandlet Sejmen – det nedre kammeret i den polske nasjonalforsamlingen – budsjettet for 2017. Stemningen var noe opphetet etter at det hadde blitt kjent at regjeringspartiet PiS hadde planer om å innføre strengere regler for pressens adgang til den lovgivende forsamlingen (…)

Klikk her for å gå til tidsskriftet Minerva og lese mer om den parlamentariske krisen i Polen samt hvorfor PiS var blant de første vellykkede nasjonalpopulistene som fikk innflytelse i Europa etter murens fall.

Lynkurs i polsk stammekrig

Det polske regjeringspartiet Lov og Rettferdighet tar kontroll over den ene statlige institusjonen etter den andre. Inntrykket er at det demokratiske styresettet i landet er truet. Virkeligheten er imidlertid både mindre dramatisk og mindre overraskende.

Urix-reportasjen om Polen fra 16. januar hadde vært sjarmerende naiv om det ikke hadde vært for at NRK-programmet er blant de få der nordmenn kan få høre nytt fra Polen. Desto viktigere er det derfor med balansert og kritisk journalistikk. I en spørrende modus undersøkte reporteren tingenes tilstand, men budskapet var likevel entydig. I innledningen het det «Polen skjerper ytringsfriheten», mens den unge redaktøren i det venstrevridde magasinet som NRK-journalisten intervjuet «vet ikke om noe annet enn et demokratisk Polen. Ikke før nå«. Kommentarene i ulike vestlige medier er preget av frykt og avsky. Og mens en moderat bekymring kanskje er begrunnet, er den voldsomme overreaksjonen langt fra det. Minst legitimt av alt er imidlertid overraskelsen. Alt vi er vitner til hadde ligget i kortene lenge.

Les hele artikkelen på nettstedet Minerva.