I kulissene av Xi Jinpings statsbesøk til Tsjekkia

Mandag den 28 mars avlegger Kinas president statsbesøk til Tsjekkia. Begivenheten framstilles som en stor suksess av landets president Miloš Zeman, men er også ledsaget av kontroverser.

Mens forholdet mellom folkerepublikken Kina og Norge har vært mildt sagt kjølig helt siden utdelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo, høster myndighetene i Tsjekkia fruktene av sitt langvarige engasjement med sikte på å bli Kinas inngangsport til Øst- og Sentraleuropa.

Symboltungt besøk

Xi Jinping kommer til Tsjekkia den 28. mars på invitasjon fra landets sittende president Miloš Zeman. Besøket er symboltungt i og med at det er for første gang at et kinesisk statsoverhode er i Tsjekkia. I tillegg er Praha den eneste europeiske hovedstaden han kommer til å besøke på sin utenlandsreise før han forlater kontinentet for å delta i et toppmøte om atomsikkerhet i Washington den 31. mars.

Kinesike flagg i Prahas gater. Bildet kommer fra ČT

Kinesike flagg i Prahas gater. Bildet kommer fra ČT

Ivrige Kina-venner

Xi Jinpings statsbesøk bør sees i sammenheng med en langvarig og konsekvent Kina-politikk ført av myndighetene i landet, men først og fremst av president Zeman som har foretatt to statsbesøk til Kina og var det eneste vestlige statsoverhodet som var til stede under den storslåtte markeringen av 70-årsdagen for avslutningen av den andre verdenskrigen i Asia.

Miloš Zeman og den lille muldvarpen på besøk i Kind. Bildet kommer fra CCTV

Miloš Zeman og den lille muldvarpen på besøk i Kina. Bildet kommer fra CCTV

Den sosialdemokratiske regjeringssjefen Bohuslav Sobotka – som ellers regelmessig krysser klinger med Zeman – støtter presidentens iherdige forsøk på å knytte tettere bånd med den asiatiske kjempen. Selv reiste han til Kina i november i fjor sammen med noen titalls tsjekkiske forretningsfolk på jakt etter eksportmuligheter og kinesiske investeringer. Rekordholderen er imidlertid formann i Tsjekkisk-Kinesisk handelskammer Jaroslav Tvrdík som har vært i Kina nesten et hundre ganger de siste par årene.

Kinas europeiske hovedkontor – Praha

Mens mandagens besøk er en meget viktig dog symbolsk gest, har det politiske engasjementet allerede gitt seg utslag i Kinas økonomiske inntog i Tsjekkia. I fjor høst var tsjekkiske avisspalter fulle av kommentarer om oppsiktsvekkende kinesiske oppkjøp som blant annet inkluderte:

  • prestisjefylte eiendommer i sentrum av Praha
  • 60 prosents andel i fotballaget Slavia Praha
  • 50 prosents andel i flyselskapet Travel Service (som i sin tur eier 30% av landets tradisjonsrike flyselskap ČSA)
  • 80 prosents andel av et stort bryggeri Lobkowicz
  • I tillegg har Kineserne inngått et samarbeid med Tsjekkias største reklamebyrå og økt sin andel i en av Øst-Europas største investeringsgrupper i energi- og finanssektoren J&T

Det har vært påpekt at disse investeringene har fått mye mer oppmerksomhet enn tallene skulle tilsi. Strengt tatt er landets økonomiske bånd med blant annet Tyskland uendelig viktigere for tsjekkisk næringsliv, mens Kinas oppkjøp er som småtteri å regne sammenlignet med investeringene den asiatiske stormakten har gjort i Storbritannia. Og her er vi ved sakens kjerne. Oppkjøpene vekker oppmerksomhet av helt andre grunner enn pengevolumet.

For det første virker denne nylige investeringsbølgen spektakulær. For det andre sees den i tett sammenheng med den kontroversielle presidenten Zeman (les mer her og her) og hans personlige innsats. For det tredje er det mye som tyder på at disse oppkjøpene bare markerer begynnelsen på Kinas nærvær i denne delen i Europa. Det er verdt å merke seg at statsminister Bohuslav Sobotka uttrykket håp om at Praha vil bli Kinas europeiske finanssentrum. For det fjerde utgjør Kina-politikken et brudd med det som er oppfattet som lange linjer i Tsjekkias utenrikspolitikk som tradisjonelt har vektlagt viktigheten av menneskerettigheter. For det femte reiser Kinas inntog en del sikkerhetspolitiske spørsmål. De to sistnevnte momentene er særlig interessante.

Kina-flørtens skyggesider

Da jeg fikk mulighet til å spørre Tibets statsminister i eksil Lobsang Sangay om hans syn på verdiene i europeisk politikk under hans besøk i Praha i 2014, la han ikke skjuld på sin skuffelse. Norge er blant de få landene som ikke avhenger økonomisk av Kina, men kan likevel ikke motstå fristelsen som ligger i kinesiske penger. Han var også bekymret for den radikale dreiningen i Tsjekkias holdning til Kina og i spørsmålet om menneskerettigheter.

Det er mye symbolikk i at bilder av den avdøde presidenten, filosofen og dramatikeren Václav Havel som omfavner Dalai Lama nå er erstattet av opptak fra kinesisk TV der Milos Zeman erklærer at han slett ikke har tenkt å belære kineserne om menneskerettigheter og at han kom til Kina for å finne ut hvordan man opprettholder stabiliteten i landet. Dette er en del av den egentlige bakgrunnen for den opphetede debatten om Kinas investeringer her til lands. Det dreier seg imidlertid om mye mer enn verdipolitikk og idealer.

Dalai Lama og den avdøde Vaclav Havel

Dalai Lama og den avdøde Vaclav Havel

En av de kinesiske aktørene som har entret det lokale markedet er CEFC, et selskap som har en uklar struktur og hemmelig eierskap og som ifølge både tsjekkisk og engelskspråklig gravejournalistikk samt tankesmien Project 2049 Institute har tette forbindelser med kinesisk militær etterretning. Den tsjekkiske sikkerhetstjenesten BIS har i en årrekke advart mot kinesisk spionasje på tsjekkisk jord, men det veide visstnok ikke tungt for Zeman da han utnevnte ingen annen enn Ye Jianming, styreleder i selskapet CEFC til sin spesialrådgiver. Fra før har han en annen spesialrådgiver som representerer Lukoil Aviation Czech i landet og disse to herrene passer egentlig godt til hverandre. Budskapet fra flere tsjekkiske sinologer deriblant Olga Lomová fra Karlsuniversitetet i Praha lyder: det er ikke bare økonomiske interesser som er drivkraften bak de kinesiske investeringene. Store kinesiske selskaper befinner seg i grenselandet mellom forretningslivet og politikken og CEFC er ikke noe unntak.

Man kan vel si at beslutningstakerne i Tsjekkia legger for dagen enten en del naivitet eller i hvert fall mangel på framsyn. Om et par år vil vi kunne beregne nettonytten av den nye Kina-politikken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s