Det er mindre enn en måned igjen til tsjekkerne går til valgurnene. Antipartiet til den omstridte milliardæren Andrej Babiš kan være den store vinneren til tross for skandaler.
Dagens regjering er en koalisjon mellom sosialdemokratene (ČCSD), kristendemokratene (KDU-ČLS) og ANO – en relativt ny aktør på det poliske markedet. Ordet «marked» er ikke noe tilfeldig valg. Bak fasaden av en populær bevegelse finnes det et stort markedsføringsmaskineri som inngår i partilederens finansimperium på linje med selskapene han eier.
Koalisjonen ble dannet etter nyvalget i 2013 da den forrige borgerlige regjeringen falt i kjølvannet av korrupsjonsgranskningen som sett fra dagens ståsted virker lite begrunnet. Helt fra starten har den vært sett på som et fornuftsekteskap mellom de to største partiene: ANO og ČCSD.
Regjeringsperioden har sammenfalt med en periode med økonomisk vekst, men etter hvert ble det såpass mye interne spenning at det er et mirakel at koalisjonen i det hele tatt har overlevd. Dels har det å gjøre med at ANO er et politisk rovdyr som er ute etter både protestvelgere og middelklassevelgere. Dette skaper et konkurranseforhold mellom dem og sosialdemokratene som føler seg truet av nykommerpartiet.
Et annet problem har vært selve Andrej Babiš, leder i ANO, som sliter med å forstå demokratiske spilleregler. Inntil relativ nylig var han både finansminister, en av de største industrimagnatene i landet og medieeier uten at denne enorme interessekonflikten plaget ham. Til slutt ble presset fra blant annet ČCSD så stort av at han overlot driften av sine forretninger til et fond.
Skandalene han står i sentrum av – subsidiesvindel og misbruk av medier i politisk kamp – har gjort regjeringssamarbeidet enda vanskeligere, og det ble dermed stadig mindre forsvarlig å sitte i regjeringen sammen med Babiš. Interessant nok ser det ikke ut til å ha skadet hans anseelse i noen nevneverdig grad blant hans velgere. Skal man tro meningsmålingene, kan ANO få om lag 30% prosent av stemmene – dobbelt så mye som det nest største ČCSD – og ligger derfor an til å vinne valget.
Babiš sin framgang er beslektet med fenomenet Trump. I likhet med den amerikanske presidenten fisker han stemmer blant landets protestvelgere. Ironien er slående i begge tilfellene – søkkrike forretningsmenn og representanter for landets økonomiske elite erklærer krig mot maktforholdene de har profitert på i årevis og blir plutselig folkets talerør.
Mye kan endre seg på de ukene i forkant av valget i og med at det finnes en stor gruppe ubestemte velgere (18,9%), men vi bør ikke la oss overraske over at neste regjering vil ledes av en forretningsmann som i skrivende stund etterforskes av politiet i forbindelse med subsidiejuks.