Andrzej Dudas første utenlandsbesøk i Tallinn og Berlin

På sine første utenlandsreiser besøkte Andrzej Duda Tallinn og dernest Berlin. Valget av disse hovedstedene var symbolsk og sier en del om den nye presidentens utenrikspolitiske prioriteringer.

Med et gult bånd i Tallinn

Besøket i Estland, NATOs østlige utpost, oppfattes som Polens støtte til dette lille baltiske landet der mange frykter sitt østlige naboland. Russland har naturligvis preget samtalene mellom Duda og president Toomas Hendrik Ilves på mange måter. Det er ikke uten betydning at Duda bar et gult bånd som et tegn på solidaritet med Eston Kohver, den estiske politimannen som hadde blitt bortført og ulovlig fengslet i Russland.

I sin tale under pressekonferansen uttrykte den polske presidenten et ønske om at NATO burde opprette baser i sine østlige medlemsland. «Før 1989 fantes det militære baser ved NATOs grenser i øst, og det burde være tilfelle nå også» sa han.

Taavi Rõivass kommentar på Twitter

Taavi Rõivass kommentar på Twitter

Høflig tone mer ikke mer enn det

Rett før besøket i Berlin ble presidenten intervjuet av både Bild, Welt og Frankfurter Allgemeine Zeitung, og det virket som om meningen var å berolige dem som var bekymret for at valget av Duda kunne føre til en forverring av forholdet mellom Polen og Tyskland.

Hans seier i presidentvalget tidligere i år har nemlig skapt litt uro blant tyske kommentatorer. Dudas medlemskap i PIS og støtten han får fra Jarosław Kaczyński har gitt grobunn for mistanker om at den hjerteligheten som har preget de polsk-tyske relasjonene de siste 10 årene, nå kan bli erstattet med det kjølige forholdet som hersket mellom Berlin og Warszawa da Lech Kaczyński – den tragisk avdøde broren til Jarosław Kaczyński – var Polens president og det nasjonalkonservative PIS var det dominerende partiet i landet.

Både tonen i intervjuene og de diplomatiske møtene som fulgte etter ga et klart signal om at det ikke ville bli noen utenrikspolitisk kuvending og at Duda – hvis kone forresten er tysklærer – respekterer og liker Tyskland.

I Berlin møtte Duda både Tysklands forbundskansler og president Joachim Gauck. Tysklands statsoverhode har begrenset makt og møtet med ham må derfor regnes som symbolsk. Det var desto mer interessant hva slags resultater samtalen med verdens mektigste kvinne – som Angela Merkel skildres – vil bringe. Inntrykket man sitter igjen med er imidlertid at adjektivet «korrekt» er omtrent det beste man kan si om møtet med kansleren så vel som hele Tyskland-besøket.

Duda møter Merkel. Bildet kommer fra tagesspiegel.de

Duda møter Merkel. Bildet kommer fra Tagesspiegel

Pressen kritisk om besøket

Det ble ingen offisiell pressekonferanse etter møtet med Angela Merkel. Istedenfor gav Duda en kort og litt vag kommentar til pressen. Han omtalte møtet som konstruktivt uten å gå inn på detaljer og nevnte at samtalen hadde handlet om sikkerhetspolitikken, NATO og flyktningkrisen, noe som var å vente.

Det var blant annet uenigheten rundt hvordan man skal håndtere flyktningsituasjonen som gjorde at kommentarene i tysk presse stort sett var lunkne. I en kommentar i Suedwest Presse ble det påpekt at Duda maner til solidaritet, men det dreier seg om en ensidig solidaritet i forbindelse med den ustabile situasjonen i Øst-Europa. Solidaritet i flyktningspørsmålet, vil man helst ikke høre om. Sueddetusche Zeitung undestrekte at Duda stiller seg avvisende til kvotesystemet, mens Tagesspiegel omtalte ham som «den brysomme gjesten« og skrev at til tross for alle høflighetsfrasene har begge landene ulike interesser.

Den mest treffende kommentaren kom imidlertid på en polsk nyhetskanal. Den tyske håndteringen av flyktnignkrisen er riktig nok overlegen moralsk sett, men det er ikke en gang en dårlig løsning. På sikt er det ingen løsning. Problemet med Polen er at mens de polske myndighetene setter seg i mot kvotene, kommer de ikke med noe alternativt annet enn tomme floskler om viktigheten av forebygging av kriser og hjelp i nærområdene. Da er det uunngåelig at Polen – som forsøker å framstå som en regional leder og appellerer til solidaritet, men som samtidig unndrar seg alt ansvar – oppfattes som blindpassasjer, og kan fort bli til en prylegutt i flyktningdebatten.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s